|
Aktiviteter
Ikke la været bestemme aktivitetsnivået ute! Så lenge elevene er riktig kledd og skodd, har de like mye utbytte av læring ute i stygt som i fint vær.
For at læringsutbyttet skal bli maksimalt, er det smart å la elevene føre sin egen naturlogg. Det kan de gjøre for eksempel dagen etter. Det er viktig at elevene får klare retningslinjer for innholdet i loggen. Bruk enten en egen bok, eller last ned skjema.
Gode aktiviteter for motorisk trening
Balanseleker:
- Elevene stiller opp i firergrupper, og deler seg inn i to par. Den ene sitter på ryggen til den andre, og det gjelder å få motstanderne ut av balanse.
- To og to elever står mot hverandre med høyre fot, og har venstre fot et halvt skritt bak. de skal holde hverandre i høyre hånd, og prøve å få den andre ut av balanse.
Lag hinderløype
Skogen er det beste området til å lage hinderløype i. Elevene klarer fint å lage sin egen hiderløype hvis de får gode instruksjoner og veiledning underveis. Størrelsen på løypa kommer an på elevantall og plass i skogen. Her er noen forslag til innhold i løypa:
- Lag balansestokk av en sterk trestokk. Ta av litt av barken der elevene skal balansere. Stokken festes mellom to trær med kraftig tau, eller den kan legges på bakken. Noen stokker kan være skråstilte, mens andre kan være beine.
- Fest noen tau høyt oppe i trær. La elevene klatre så høyt de kommer med eller uten tauet. Tauet fungerer mest som sikkerhet for de elevene som er utrygge på klatring. Det kan også være godt å holde i når de skal klatre ned igjen...
- Finn en liten bakke, og la elevene rulle ned.
- Dersom et stykke av skogen er veldig tett, legg noen kvister mellom trærne slik at de blir "høydepinner". Elevene kan hoppe over eller krype under når de passerer her.
- Heng en stoffpose med noe hemmelig høut i et tre. La elevene klatre opp og kjenne utenpå posen for å gjette hva det er.
Skogfotball
Del klassen inn i fire lag - to og to lag spiller mot hverandre. Målene kan være mellom to einere, eller dere kan merke dem av med pinner. Banen bør være i et ganske kuppert terreng. Dette blir kjempemorsomt!
Orientering
Kunnskapsløftet slår fast viktigheten i at elevene tidlig lærer seg å beherske bruk av kart. Erfaring tilsier også at dette er noe elevene synes er gøy. Denne aktiviteten er også lett å nivåtilpasse. Bruk tid ute i skolegården med enkle kartøvelser før dere tar aktiviteten med til leiren.
OBSERVASJONER SOM KAN SI OSS NOE OM HIMMELRETNINGEN:
- Maur bygger alltid tuene sine på sørsiden av trærne.
- Tre som står alene har de kraftigste greinene vendt mot sør.
- Bjørkestammene er ofte hvitest på sørsiden.
- Månen (og sola) står opp i øst og går ned i vest.
- Polarstjerna står alltid i nord.
LAG ET KART OVER SKOLEGÅRDEN
Dette er en god aktivitet for å bli kjent med oppbygningen av kart. Du trenger:
- målebånd
- langt tau
- 4 trepinner
- ruteark
- blyant
Mål opp et spennende område i skolegården som er 6 mater langt og 4 meter bredt. Sett en pinne i hvert hjørne og trekk tauet rundt pinnene, slik at området ditt blir innrammet. Bruk rutenett og tegn området inn på. En rute på "kartet" tilsvarer 1 meter i virkeligheten. Bruk karttegn.
KARTTEGN
De viktigste karttegnene er de som indikerer høydeforskjeller i terrenget. Karttegn som store steiner, stømledninger, hytter og stier er nyttige å kunne.
Her følger noen øvelser i forhold til å kunne bruke karttegn. Husk at det er smart å starte med et kjent område, for eksempel klassens leirsted.
Plassèr 5 poster ved 5 ulike karttegn. Ha et spørsmål ved hver post. Bestem en bokstav fra hvert løsningsord som skal tas vare på - disse fem bokstavene kan de til slutt pusle sammen til et ord. Etter alle postene er funnet, og oppgaven løst, kan elevene gå tilbake til leiren.
STJERNEORIENTERING
Dette er en god måte å drive orientering på, spesielt for yngre elever eller elever som ikke har mye erfaring med orientering. Når en driver stjerneorientering, fungerer basen som midten av stjernen. Alle postene skal finnes derfra, og når en post er funnet, skal elevene tilbake til basen for å få ny oppgave. Her kan du velge å ha så mange poster du vil.
KARTPUSLESTAFETT
Klipp opp et orienteringskart. Antall biter kommer an på nivået til elevene, så det må vurderes av lærer. Del klassen inn i lag, og legg kartbitene i god avstand fra lagene. En om gangen fra hvert lag har lov til å springe og hente en bit. Resten av laget skal pusle sammen kartet. Dersom en på laget har hentet en bit som ikke hører til på kartet, må den biten returneres, og eleven har ikke lov til å ta med seg ny bit tilbake. Det laget som først har et helt kart, har vunnet.
SAMARBEID
Ute får elevene oppleve mestring i en annerledes setting enn vavlig. Sosial kompetanse og samarbeid er viktige områder som det er lett å trene på ute.
SAMARBEIDSKAPPLØP
Dette er et kappløp hvor det ikke er om å gjøre å springe fortest, men å samarbeide best! To og to elever binder en fot fast i den andre sin slik at to elever blir "trebeinte". De skal nå komme seg fram og tilbake over en ulendt strekning uten å falle.
BALANSE
Lag en vippe av en kraftig planke. Beregn hvor mange elever det er plass til på planken (for eksempel åtte) og del dem inn i grupper ut fra det. HVer gruppe skal etter tur forsøke å stå på planken samtidig uten av noen av endene på planken berører bakken. For å gjøre det litt ekstra spennende, kan du sette et pappkrus under hver ende, det vil da lage lyd og knuse hvis elevene ikke samarbeider bra nok...
LEDE HVERANDRE
To og to elever er sammen. Den ene har bind for øynene, mens den andre skal lede "den blinde" gjennom et område. Det er om å gjøre å komme seg til basen uten å ramle eller dunke borti ting.
FØRSTEHJELP
Øv på å legge hverandre i stabilt sideleie.
Øv på hjerte-lungeredning.
Øv på å stoppe blødninger.
KUNST OG HÅNDVERK
SPIKKE
Å spikke er gøy - og rått tre er det beste å spikke i. Pass på at elevene sitter med god avstand til hverandre når de spikker. Her følger noen forslag til hva elevene kan lage:
- Einerkroker
- "Emilfigurer"
- Smykker
- Meterstokker til arbeid med areal og omkrets
- Pil og bue
- Rørepinne
- Seljefløyte
LAGE KRANSER TIL JUL
Du trenger:
- Myke tynne pinner til flettverk
- Gran/furu/einerkvister eller alle sorter
- Mose
- Litt binderitråd
- Hagesaks
Hvis dere skal bruke mye Einer er det lurt å ha med oppvaskhanser, da nåene ikke trenger gjennom. Flett pinnene sammen til en krans. Bind det grønne rundt til alt er dekket. Pynt med kongler og annet dere finner i naturen, evt. ta på noen sløyfebånd når dere kommer hjem.
NATURFAG
STUDERE MAUR
Dette er en spennende og for noen - skremmende - aktivitet. Maur er insekt alle kjenner til, men hva spiser de egentlig? Hvor finner vi tuene? Hvordan ser de ut? Dersom dere er ute en veldig varm og solrik dag, kan dere være heldige å se barnepasserne som legger eggene ut i solen oppå tua.
Finn et område med flere tuer med røde skogsmaur. Ha med litt forskjellige matvarer, for eksempel syltetøy, peanøtter, ost, perlesukker, eple og appelsin. Legg maten litt i utkanten av hver tue. Hva skjer? Blir maten spist der, eller blir den fraktet inn i tua? Hvordan og hvorfor skjer det?
Let etter maurstier - hvor langt går maurene fra tua si?
Fang noen maur i gjennomsiktige bokser med forstørrelsesglass i. Studèr dem og lag skisser.
LIVET VED ELV OG INNSJØ
Ved elv og innsjø yrer det av alt salgs liv! Spennende våraktivitet, men også fint å gjøre på høsten. Ta med:
- Bestemmelsesduker
- Insektsbøker
- Planktonhåv
- Håv
- Vannkikkert
- Lakmuspapir
- Bestemmelsesbakke
- Papir og blyant
Del klassen i i grupper alt etter hvor mange aktiviteter du har. La dem være ca. 10 minutter på hver aktivitet. Elevene finner insektene i og på vannet og under steiner og røtter. Legg bestemmelsesduken på bakken, og la elevene kategorisere krypene de har funnet. Pass på at de får notert ned funnene sine, samt laget skisser. Da er halve jobben til loggen gjort allerede. La elevene måle surhetsgraden i vannet, og se om det stemmer i forhold til hvor de fant insektene. Bestemmelsesbakkene er inndelt etter surhetsgraden i vannet, så her kan elevene få en spennende oppdagelse.
SOPPTUR
Etter noen regnværsdager på høsten, er tiden ideell for en sopptur. Ta med bestemmelsesduk og noen soppbøker. Tommelfingerregelen er at svampsopper er spiselige, om enn ikke alltid like gode på smak. Lag nydelig soppstuing - du finner oppskrift under God turmat.
VÆRMÅLING
I løpet av en uteskoledag bør værmåling finne sted. Elevene vil da ved skoleårets slutt sitte igjen med resultater fra ett sted over lengre tid. De vil få innblikk i forholdet mellom temperatur i luft, jord og vann på sommer og vinterstid. Dette gjøres enkelt ved at en alltid har jordtermometer, luft- og vanntermometer med i sekken. Noter ned disse observasjonene, samt andre værobservasjoner i loggen etter hver uteskoledag.
MATEMATIKK
GEOMETRI
Naturen gir oss svar på mange vanskelige spørsmål, og med den som klasserom har vi god plass til å øve geometri. Hver elev spikker seg en meterstokk. Deretter går de i grupper slik at de til sammen kan bygge ulike geometriske figurer. Dette nivåbestemmer du. Når figurene er bygget, ber du elevene regne ut areal og omkrets.
TETRAEDERE
Tetraeder ser ut som en pyramide. Den består av fire sideflater, og alle sideflatene er likesidete trekanter med samme sidelengde. Det har fire hjørner og seks sidekanter. Dette kan med godt samarbeid enkelt bygges av elevene med pinner og gummistrikk. Pass på at pinnene er like lange før dere går i gang. Hver elev setter sammen tre pinner, to og to elever fester deretter sine trekanter sammen - bygg så stort du vil!
LOGG
Som tidligere nevnt, bør elevene loggføre det de gjør og lærer på uteskoledagene (jfr.mål i kunnskapsløftet). Trenger du hjelp til å komme i gang, kan du bruke dette skjemaet.
|
![]() |
Kunnskapsløftet
Kroppsøving etter 4. klasse: "Være med i aktiviteter som utfordrer heile sanseapparatet og koordinasjonen"
Kroppsøving etter 4.klasse: "Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet".
Kroppsøving etter 7.klasse: "Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng"
"Planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vèrforhold".
Samfunnsfag etter 4.klasse: "Beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen".
"Peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader."
"Planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart (og internett)".
Samfunnsfag etter 7.klasse: "Lese og bruke papirbaserte digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke".
Matematikk etter 4.klasse: "Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verkøy".
Matematikk etter 7.klasse: "Bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart (...)".
Kroppsøving etter 4.klasse: "Vise evne til samhandling i ulike aktivitetar".
Kroppsøving etter 7.klasse: "Utføre enkel førstehjelp".
Naturfag etter 2.klasse: "Bruke sansene til å utforske verden i det lokale miljøet"
"Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert".
Kunst og håndverk etter 4.klasse. "Planlegge og lage enkle bruksgjenstander"
"Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med (...) tre"
Naturfag etter 2.klasse: "Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen".
"Beskrive egne observasjoner ut fra forsøk og fra naturen".
"Gjenkjenne og beskrive noen plante-og dyrearter og sortere dem".
"Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert".
Naturfag etter 4.klasse: "Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser".
"Gi eksempel på kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting"
Naturfag etter 7.klasse: "Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre".
"Undersøke og beskrive blomsterplanter (...)"
"Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
"beskrive kjennetegn til et utvalg av plante- sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk".
Matematikk etter 7.klasse: "Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid (...)".
"Forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar".
|
